top of page

Trygve Fett om Ludvig Holberg på Novembermøtet.

Rolf Roy ønsket velkommen 40 fremmøtte medlemmer til novembermøte.

Han minnet de fremmøte om neste møte i desember som tradisjonen tro er julebord på Hotel Norge. Egen innbydelse er sendt ut

Trygve Fett, borgermester for Gamle Bergen og pensjonist holdt et interessant og lærerikt foredrag om Ludvig Holberg, en bergenser og europeer.

28. januar 1754 døde Ludvig Holberg i København, vel 69 år gammel. Der endte et bemerkelsesverdig liv. Han hadde gjort seg bemerket som skribent, dramatiker, historiker, debattant, professor, administrator, spekulant og donator, og han var 6. mars 1747 blitt adlet som baron.

Ludvig Holberg var født i Bergen og fødselsdagen er satt til 3. desember 1684. Han var yngste sønn av oberstløytnant Christian Nielsen (Holberg (ca. 1620-1685) og Karen Lem (ca. 1645-1695), og trolig oppkalt etter sin oldefar, biskop Ludvig Munthe.


Ludvig Holberg ble farløs da han var knapt ett år, og mistet moren kort etter at han var 10. Han vokste opp i Bergen, men kom etter morens død til Otto Munthe i Fron. Etter et års tid der kom han tilbake til Bergen og Latinskolen, og bodde hos morbroren Peder Lem som var prest i Korskirken.

Latinskolen ble rammet av brannen i Bergen i 1702, og måtte dimittere sine elever tidligere enn planlagt, og Ludvig Holberg ble da sendt til Universitetet i København for å ta sin studenteksamen og bli immatrikulert. Han oppholdt seg i København 1703-1704 og studerte filosofi og religion. Han avla eksamen i 1704, 20 år gammel, og reiste hjem til Bergen for å bli huslærer. Men han var rastløs, og drog til Holland så snart han hadde skaffet seg litt penger, og da pengene var oppbrukt returnerte han til Norge, men denne gangen til Kristiansand. Etter en ny periode som huslærer drog han i 1706 til England, der han oppholdt seg i Oxford hvor han bl.a. livnærte seg ved blokkfløytespill. I 1708 drog han til København.og begynte sin gjerning som skribent.

26 år gammel skrev han den første verdenshistorie. I 1712 fikk han et stipend for fire år, og det førte ham på nye utenlandsreiser, til Paris og Roma, og han vendte ikke tilbake til København før i 1716. Han kunne da vente å få professorat, men først ved ledighet, og da han tiltrådte embetet var det i faget metafysikk. I 1720 ble han også professor i latin og historie.

Han dro på flere utenlandsopphold og skrev mange komedier, som for eksempel ’Jeppe på Bjerget’ og Erasmus Montanus. Han var en kjendisforfatter og tjente gode penger.

Han ønsket folkeopplysning og kulturbygging for almenheten og at man tok i bruk fornuften istedenfor å terpe på gamle sannheter.

Ludvig Holberg forble ugift, og var en sparsommelig mann. Smarte investeringer gjorde ham til en meget rik mann. Rikdommene investerte han i jordegods, og var en stor godseier da han ble adlet i 1746. Som rik og barnløs var Ludvig Holberg interessant for Sorø akademi, som aktivt gikk inn for å få gjort Holberg til baron, mot at han skulle testamentere sine eiendommer til akademiet.

Ludvig Holberg kunne i 1748 trekke seg tilbake fra det praktiske arbeidet ved Universitetet, og han tilbrakte da mye av tiden sin på gården Tersløse på Sjælland.. Han døde 28. januar 1754 og ligger begravet på Sorø, på Sjælland i Danmark.


Deretter ble det servert snitter og kaffe og praten gikk livlig og det ble gjennomført vinlotteri med 2 flasker vin.


Karen Visnes

bottom of page